Prisavslag for arealsvikt

Det følger av bustadoppføringslova § 33 at dersom en mangel «ikkje blir retta i samsvar med § 32», kan forbrukeren kreve prisavslag. I saken LB-2018-65398 ble det fremsatt krav om prisavslag for arealsvikt. Lagmannsretten vurderte først om arealsvikten utgjorde en mangel, og deretter om det var reklamert innen rimelig tid. Retten presiserte at uriktige opplysninger utgjør mangel etter § 27. Etter å ha konkludert bekreftende på begge spørsmålene, utmålte retten prisavslaget.

Lagmannsretten legger til at arealet var angitt svært nøyaktig, uten forbehold som «ca.» eller lignende. Lagmannsrettens konklusjon er etter dette at arealangivelsen må forstås som terrassens nettoareal, målt fra husvegg til innvendig kledning på gesimskassen. Det foreligger dermed et avvik på om lag 13,6 m2 i forhold til det som er opplyst i salgsdokumentene. Avviket er fordelt langs terrassenes ytterkant.

Røa Utvikling har anført at arealavviket uansett ikke representerer en mangel fordi det omfattes av forbeholdene i salgsprospektet og kontrakten. Lagmannsretten er ikke enig i dette. […]

Etter lagmannsrettens vurdering må terrassene regnes som sentrale ved kjøpet av en toppleilighet. Et avvik på 13,6 m2 kan derfor ikke anses som en mindre endring eller arealavvik som omfattes av forbeholdene.

Røa Utvikling har anført at arealavviket ikke er tilstrekkelig vesentlig til at det foreligger mangel, Selskapet har vist til at utformingen er fin, og terrassene er gode å bruke på tross av arealavviket. Etter selskapets syn må gjelde en annen norm ved arealavvik på terrasser enn på beboelsesarealer.

[…] Selv om det antagelig skal mer til for at vesentlighetskravet er oppfylt for terrasseareal enn for innvendig areal, mener lagmannsretten vi her er utenfor det en kjøper må akseptere. Lagmannsretten har ved vurderingen også sett hen til at arealsvikten har ført til at allerede smale deler av terrassen er blitt enda smalere og vanskelig å bruke til opphold. Dette gjelder blant annet terrassen mot nord, som har kveldssol. På det bredeste er terrassen 160 cm. Dersom den hadde vært rundt 40 cm bredere, som angitt i salgsdokumentene, hadde det vært mulig med møblering i tillegg til passasje til den østlige delen av denne terrassen. Det er ikke utgang direkte til den østlige delen av terrassen. Vilkårene i bustadoppføringslova § 27 første ledd er etter dette oppfylt.

Vilkårene i § 27 andre ledd er også oppfylt. Lagmannsretten mener at man kan gå ut fra i fra at de uriktige opplysningene har virket inn på avtalen. Ved kjøp av toppleilighet med terrasse i et område med god utsikt og gode solforhold, som her, er terrassens størrelse og brukelighet en vesentlig del av det som kjøpes.

[…]

Ved arealsvikt må et prisavslag fastsettes etter skjønn […] Oslington har innhentet en takst og har krevd prisavslag i tråd med taksten. […]

Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at det ikke er grunnlag for å sette prisavslaget høyere enn i Østby-saken. Prisavslaget settes etter dette til 350 000 kroner.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *