Mangelfulle opplysninger vil kunne utgjøre en mangel etter bustadoppføringslova § 26. Bestemmelsen er sentral for å kunne sikre lojalitet og tillit mellom partene, noe som er helt sentralt for entreprisekontrakter. Bestemmelsen i bustadoppføringslova § 26 lyder som følger:
Mangel ligg òg føre dersom forbrukaren før avtalen vart gjord ikkje har fått opplysningar om arbeidet, materialane eller eigedomen som entreprenøren kjende eller måtte kjenne til, og som forbrukaren hadde grunn til å rekne med å få. Dette gjeld likevel berre dersom ein kan gå ut i frå at det har verka inn på avtalen at opplysningane ikkje vart gjevne.
Les om klage og erstatningskrav for uriktige og mangelfulle opplysninger fra megler.
Bestemmelsen krever ikke at enhver opplysning må gis. Opplysninger som gjelder forhold det må antas at byggherren eller forbrukeren selv har kjennskap til, vil ikke omfattes av bestemmelsen. Lagmannsretten har behandlet flere saker i tilknytning til bestemmelsen. Saken med referansen LA-2017-192019-2 gjaldt krav om prisavslag som følge av at utbygger hadde gitt mangelfulle opplysninger om eiendommen ved at det i prospektet/leveransebeskrivelsen ble opplyst at byggene ville bli levert med «heis», mens de i virkeligheten ble levert med en enkel heistype betegnet som en løfteplattform. Vurderingen til lagmannsretten var som følger:
Ved vurderingen av om leveransen av løfteplattform istedenfor heis utgjør en mangel tar lagmannsretten utgangspunkt i de opplysningene om eiendommen som ble gitt i forbindelse med salget.
[…]
Slik lagmannsretten vurderer de samlede opplysningene i salgsprospektet var det mest nærliggende å forstå dokumentasjonen slik at bygningene ville bli utstyrt med en tradisjonell heis. Det vises til at ordet «heis» er benyttet flere steder i prospektet. Bare på snitt-tegningen som var vedlagt salgsoppgaven står det «heis (løfteplattform)»
[…]
Spørsmålet videre er om kjøperne i forbindelse med inngåelsen av kjøpekontraktene fikk slike utfyllende opplysninger om heistypen, at de ikke lenger kan høres med at det foreligger en mangel.
[…]
Lagmannsretten har likevel kommet til at de uklarhetene som foreligger med hensyn til spørsmålet om heistype ikke bør gå ut over kjøperne som forbrukere. Etter lagmannsrettens mening var det Fjordgløtt-Eiendom AS’ ansvar å sørge for at kjøperne fikk en så god informasjon om prosjektet som mulig, herunder om hvilken heistype som skulle installeres. Som lagt til grunn av Borgarting lagmannsrett i LB-2009-187830 mener lagmannsretten at det gjelder en skjerpet opplysningsplikt for selger ved salg av leiligheter på prosjekteringsstadiet. Det vises til at kjøpere av slike boliger – i motsetning til kjøpere av ferdigstilte eiendommer – ikke ved selvsyn kan danne seg noen oppfatning av byggets kvaliteter. Under noe tvil har lagmannsretten derved kommet til at kjøperne har fått mangelfull informasjon om eiendommen, jf. bustadoppføringsloven § 26
[…]
Lagmannsretten legger til grunn at løfteplattformene som ble levert ikke har helt de samme kvaliteter og egenskaper som tradisjonelle heiser. Som det fremgår ovenfor er det i løfteplattformene ikke egen kupe, og løfteplattformene går mye saktere enn en vanlig heis. For at løfteplattformene skal bevege seg er det videre nødvendig at startknappen holdes inne kontinuerlig. Slik lagmannsretten vurderer det, er ulikhetene mellom løfteplattformene og tradisjonelle heiser av en slik art at de mangelfulle opplysningene må antas å ha hatt betydning for kjøpesummen. Ved korrekte opplysninger om eiendommen er det etter lagmannsrettens syn sannsynliggjort at kjøperne ville ha betalt mindre for leilighetene.
Dommen illustrerer at lagmannsretten går konkret til verks ved vurderingen av hvorvidt det er gitt mangelfulle opplysninger. Her fant retten at fraværet av opplysningene begrunnet et prisavslag.